Til misjonsmarken for tredje gang

TIL BOLIVIA: Familien Lia reiser for tredje gang ut som misjonærer til Bolivia. Her er de samlet på kjente trakter i Lia i Fjellgårdane like før avreise forrige uke; Trine (t.v.), Grete, Jon og Sindre. Foto: Olav Lia
Kjøp bilde

- Vi reiser ut med det ønske om å gjøre en forskjell. Vi har et kall til å reise, og vi vil hjelpe folk til en bedre hverdag.

Kjell Peder Haugene

Det sier drangedølen Jon Lia, som onsdag reiste sammen med familien til Bolivia for tredje periode som misjonær for Norsk Luthersk Misjonssamband.

De reiser fra trygghet, velvære og ordnede forhold til en verden hvor forskjellen på rik og fattig er enorm, og utfordringene står i kø på svært mange områder. Men misjonærfamilien Lia, med Jon og Grete, og barna Trine (11) og Sindre (8) vet ganske godt hva de går til. Sist onsdag reiste de fra trygge forhold i Hægeland og i Drangedal, halve kloden rundt til millionbyen Cochabamba, Bolivias tredje største by, 2.500 meter over havet.

Bonus å trives

- Det er tredje periode vi reiser ut på nå, forteller Jon Lia (37), oppvokst i Fjellgårdane i Drangedal, men siden 1999 har han hatt jobben som pastor i Frikirken i Hægeland i Vest-Agder. Nå har han på nytt permisjon fra en menighet han er svært glad i. Kona Grete har også noen år bak seg i Drangedal, men da som lærer.

- Vår første tur til Bolivia var i 1995. Da var vi 25 år gamle. Vi var der i fire år, og da vi reiste hjem var to blitt tre. Oppholdet gjorde stort inntrykk, forteller Grete, som sammen med resten av familien trivdes i Bolivia.

- Det er en bonus, og denne gang har vi fått med oss venner som også reiser ut, slik at vi blir noen flere.

Andre oppholdet i Bolivia var fra 2003 til 2005. Da hadde familien vokst til fire. Denne gang har de planlagt å være borte i tre år, men har mulighet til å revurdere å reise hjem etter to år, siden Trine da er klar for ungdomsskolen.

Leder og koordinator

- Hva blir din oppgave som feltleder, Jon?

- Oppgavene er mange og varierte, men jeg skal blant annet jobbe med bolivianere i den nasjonale kirken og være et bindeledd mellom kirken i Bolivia og misjonen i Norge. Min oppgave blir nå som forrige periode å være en veileder for misjonærene og de bolivianske pastorene, jeg skal veilede og støtte dem i arbeidet. De første fire årene jobbet jeg med evangeliserende arbeid ute på landsbygda, men det gjør jeg ikke nå; det klarer bolivianerne bedre selv.

Andre misjonsoppgaver

- Nå så har misjonen en rekke andre oppgaver, blant annet driver vi en skole for 800 elever fra fattige familier som flytter fra landsbygda og inn til storbyen. De som ikke har råd til et måltid mat, får det. Videre prøver vi å gjøre noe som er ganske uhørt i Bolivia; nemlig å integrere psykiske utviklingshemmede, som i Bolivia oftest gjemmes vekk, fortsetter Jon.

Alle vet at de kommer til å møte stor nød og lidelse, men også vanvittig rikdom hos noen. Spansken har de inne, og Grete har siden forrige opphold tatt grunnfag i språket. Hun reiser nå ut som lærer i 50 prosent stilling for egne to og en annen norsk misjonærfamilies tre barn. Ellers blir hun med i evangelisk arbeid i Cochabamba.

En bedre hverdag

- Hva er det som driver dere til å reise ut nok en gang?

- Vi har et kall, og vi tror at Gud vil vi skal reise. Vi ønsker at folk skal få høre om Jesus. Vi vil derfor gi vårt bidrag, slik at vi kan hjelpe noen folk til en bedre hverdag. Vi ønsker å kunne gjøre en forskjell, avslutter Jon og Grete Lia, like før flyet skal ta dem og det lille flyttelasset i kofferter den lange veien til andre siden av jorda.

Publisert torsdag 09. august 2007 kl. 04:30.